I disse dager er det 40 år siden Mosjøen Slalåmklubb ble stiftet, nærmere bestemt 25. april 1968, et begivenhetsrikt år i historien. Dette er egentlig en lang historie om hvordan vi overvant tyngdekraften og fikk sving på sakene. Men vi venter til høsten og sesongstart med å se oss tilbake - og se framover.

   Uansett er det en imponerende innsats som mange har lagt ned i Kjemsåsen. I løpet av disse årene har Mosjøen Slalåmklubb bygd opp Helgelands største alpinsenter, som også er Norges største dugnadsdrevne alpinanlegg.  Det har vært mange tøffe tak, men mest artige og utfordrende opplevelser i et godt miljø. Men det er nedturene på vinteren vi liker best!  Historien i kortform

Det var gått 30 år siden forrige alpintur til Hemavan, så i finværet på lørdag passet det godt å stikke innom for å se det forjettede land som helgelendinger valfarter til. Og det er bare å slå fast det vi fant ut for 30 år siden, dette er ikke stedet for alpinentusiaster. Her er det andre faktorer som teller.
    De nederste traséene har et snilt og jamt fall, men resten er helt på viddene, bokstavlig talt. Ingen nordmenn ville ha funnet på å sette opp heiser på flate vidda, men det har svenskene gjort med bravur, for her var det masse folk. Åker med tyngdekraft, sier noen. Men direkte ufarlig er det ikke, faren for å duppe av på vei nedover er stor...
    For mange er det Tärnaby som er ekte vare, dette er stedet med ordentlige alpinbakker og klassisk skikultur. Og etter at Linbanan kom i drift igjen, er vi nå i den syvende himmel, bokstavlig talt. Artig å se at ungene, som er flasket opp i Kjemsåsen, er overbegeistret over Ingemar-bakken, nylig kåret til en av Sveriges beste nedfarter.
    I heisen i Hemavan ble jeg stående å se på alle folkene som kom nedover, og plutselig slår det meg hva som er forskjellen på disse to stedene:
I Hemavan står man slalåm - i Tärnaby kjører man slalåm!

Etter sesongslutt har vi flyttet det nye store skiltet vårt på ca 3x2 meter ned til Sjøgata. Det henger nå ute på museumsveggen i forbindelse med skiutstillingen Vefsn Museum har i Jacobsenbrygga. 28. april er Mosjøen Slalåmklubb 40 år, så dette skiltet med løypekart og bilder viser litt av hva vi har bygd opp i løpet av disse årene. Løypekartet er en akvarell av Stig-Ove Sivertsen, foto ved Øyvinn Hjorthen. Skiutstillingen varer ut april. Ta en titt!

Nå har vi stengt anlegget for sesongen. Vi kunne nok holdt på litt til med litt ekstra innsats, men etter påske pakker de fleste bort ski og brett, selv om det er flotte forhold. Nå er det småsko og sykkel som skal teller, og bilen skal ha seg en vask. Vi skal markere årsavslutning, vi kommer tilbake med mer info. Takk for en kort og intens sesong!

Vi rydder opp i helga etter årets sesong. Sikkerhetsnett, porter, utstyr o.l. tas ned og lagres. De som vil hjelpe til kan møte opp etter kl 1000 på lørdag og søndag.

På grunn av forholdene er klubbmesterskapet i kveld avlyst. Om ettermiddagen har det blitt for mye sørpesnø, og sålen i bakken er tynn etter en kort vinter.

Etter påske har vi kun åpent i helgene. Forholdene og interessen avgjør hvor lang sesongen blir. Opp gjennom årene har vi hatt en rekke fantastiske dager etter påske med flotte forhold og mildt og fint vær. Ikke la dere lure av forholdene i byen. Vi vil gi beskjed på nett når sesongen er slutt.

Tidlig i morges fanget vårt webkamera opp en bjørn som krysset bakken. Det er første gang det har blitt observert bjørn i Kjemsåsen etter at alpinanlegget ble etablert. I følge lokale kilder ble bjørn siste gang sett i området 1959 av Sigmund Røsdal. Men både elg og rein har vært sporadiske gjester i mange år, og på 70-tallet dukket også hjorten opp. Det er vanskelig å si om det er de samme bjørnene som ble observert sist uke ved Sandvik folkehøgskole, det er kun en bjørn på det ene bilde vi har. Konsulent Arne Bjørnsen ved Statens Rovdyrforvaltning beroliger oss med at dette sannsynligvis er et streifdyr, og de skyr unna slike anlegg med mye fremmedstøy. Bjørnen ville nok blitt vettskremt av alpinister i full fart. Han opplyser også at det er mer bjørn på svensk side av grensen.
Se større bilde

Det var brukbar deltakelse i Påskespretten, bl.a. med to deltakere fra Mo. Positivt at så mange unge jenter var med, det lover godt for rekrutteringen. Som vanlig var det en fartsfylt og artig storslalåmløype som også de yngste behersket meget godt. Men de "gamle" er eldst, og det ble favorittseier til søskenparet Anders og Kristin Kjemsås. Anders tok et siste napp i vandrepokalen og fikk den til odel og eie, og Kristin fikk sitt andre napp i jentenes vandrepokal. Og som vanlig sørget arrangørgjengen for flotte premier og noe ekstra godt å bite i. Og ungene ga klar beskjed om at de skal være med neste år også, slike renn er inspirerende.